Ludvig Holberg har vi så å si på deling mellom Norge og Danmark, mellom Bergen og København. Stort sett har danskene vært flinkere enn oss til å hedre hans minne, siden han døde for over 250 år siden, men i perioder har også vi her oppe på bjerget vist takter det står respekt av. Denne artikkelen skal presentere særlig en av disse taktene, men la oss først som snarest nevne et par av de andre.

Til Ludvig Holbergs ære

Teateret har selvsagt vært hyldningsarena nr. 1, med sine Holberg-forestillinger til alle tider. Særlig etter at Ole Bull opprettet det første norske teater her i byen i 1850, og dette teateret ble nyåpnet som Den nationale Scene i 1876, med helt ny teaterbygning i 1909, har hans komedier vært hyppig spilt, ikke minst som åpnings- og jubileumsforestillinger ved forskjellig anledninger. Også her har imidlertid interessen – og derved frekvensen – variert mye opp gjennom tidene. Vi kommer tilbake til noen av teaterets Holberg-oppsetninger.

Den første faste og varende markering av Holberg i vår by var – etter det jeg kjenner til – da bystyret i 1857 kalte den almenningen som ble opprettet på Strandsiden etter brannen der i 1686, for Holbergsalmenningen. Den ble stukket ut rett ved siden av Holberg-familiens hus, som for øvrig også strøk med i brannen, og ble opprinnelig kalt for Nye almenning. I forbindelse med kommunens samlete revisjon av byens gatenavn, ble så dette navnet skiftet til Holbergsalmenningen.

Den neste markering av Holberg kom ca. 20 år senere. I forbindelse med sitt eget 100 års jubileum, tok Det nyttige Selskab opp spørsmålet om en statue til dikterens 200 års jubileum. Etter store, private pengeinnsamlinger og etterfølgende konkurranser i flere omganger, ble statuen avslørt på dikterens 200 års fødselsdag, 3. desember 1884, med stor festivitas og hele byen på beina, i et forrykende regnvær.

Så kom bestemmelsen til det daværende Bergens Museum (nå Bergen Museum) om å innrede et eget værelse til minne om Holberg. Forslaget kom fra avisredaktøren Johan Nordahl-Olsen, som selv hadde en betydelig samling Holberg-litteratur på over 400 bind. I oktober 1907 skrev han et brev til bestyrelsen av museet, hvori han stilte hele denne samlingen til disposisjon, dersom museet kunne avse et eget værelse til den, et Holberg-værelse, og derigjennom fremme minnet om Holberg i Bergen. Nordahl-Olsen mente også at et slikt værelse ville kunne befordre flere gaver fra byens privatpersoner til samme formål.

Det må her skytes inn at hele museet, både de kulturhistoriske og de naturhistoriske samlingene, den gang holdt til i den bygning som ligger ut mot Muséplass (dvs. ”dyremuseet”). Det er følgelig her Holberg-værelset også må ha blitt innredet. Den andre bygningen (”Historisk Museum”) var på dette tidspunkt ikke bygget. Det har så langt ikke lykkes meg å finne ut hvilket rom Holberg-samlingen ble lokalisert til, ei heller om samlingen ble videreført som et eget Holberg-værelset, da den nye bygning ble tatt i bruk i 1927. I det ligger at jeg heller ikke vet når værelset ble avviklet.

Bestyrelsen for museet vedtok altså forslaget og tok imot gaven med stor takk, og ganske riktig – allerede før værelset var etablert, kom den neste gaven: en ny samling Holberg-litteratur på over 60 bind fra bankfullmektig Ole Johan Larsen. I januar 1908 begynte innredningsarbeidene, og den 10. mars ble Holberg-værelset offisielt åpnet med en rekke av byens kultur-notabiliteter til stede. ”Hr. rektor B. E. Bendixen, formand i den antikvariske avdelings bestyrelse og museets visepræses, holdt aapningstalen hvori han fremhævet betydningen av paa denne maate at gi uttryk for Holbergs nære forhold til Bergen og bragte en varm tak til de to herrer, Joh. Nordahl-Olsen og O. J. Larsen, som ved at skjænke sine samlinger hadde gjort det mulig at realisere en saadan tanke.”

Holbergklubben stiftes

En del av deltagerne fra åpningen av Holberg-værelset fortsatte samværet i uformelle former nede i Hotel Norges daværende serveringssted "Hjørnet" - "i følelsen av en felles interesse for Holberg og Holbergs minner knyttet til Bergen", slik Haakon Shetelig uttrykker det i en avisartikkel 40 år senere. Og her skjer det, i spontan begeistring fra alle tilstedeværende, men artikulert av overlærer Sigurd Høst, at Holbergklubben stiftes, som et mer permanent organ for den samme følelsen. Stiftsarkivar Just Bing blir umiddelbart valgt til sekretær, og den som tok på seg neste skritt. Mer skjedde ikke den dagen på "Hjørnet".

Følgende var til stede på dette aller første stiftelsesmøtet:

B.E. Bendixen

Skolebestyrer, visepreses ved Bergens Museum

Dr. phil. Just Bing

Stiftsarkivar

Johan Bøgh

Direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum

James Grieg

Konservator ved Bergens Museum, naturhist. avd.

B.Helland-Hansen

Bestyrer av Den biologiske Station

Jens Holmboe

Direktør ved Bergens Museum

Sigurd Høst

Overlærer ved Bergens Katedralskole

O.J. Larsen

Bankfullmektig ved Norges Bank

Joh. Nordahl-Olsen

Redaktør av ”Annoncetidende”

Dr. Haakon Shjetelig

Konservator ved Bergens Museum, antikv.-hist- avd.

Alf Wollebek

Konservator ved Bergens Museum, naturhist. avd.

Både selve møtet og dets deltagere var nok litt tilfeldig, men da Just Bing innkalte til neste møte på museet 1. april, var intet tilfeldig. Saklig sett burde kanskje dette møtet ha vært oppfattet som klubbens egentlige stiftelse i steder for nachspielet på "Hjørnet" tre uker tidligere.

Her ble det struktur på tingene.

Klubben skulle ha tre nivåer:

•   medlemmene, både innenbys og utenbys

•    et råd bestående av de 11 personer som deltok på "Hjørnet"

1. •en bestyrelse som etter valg kom til å bestå av
   

    • O. J. Larsen, president

    • Joh. Nordahl-Olsen, vicepresident

    • Just Bing, sekretær og kasserer

Videre la sekretæren frem en liste over 14 utenbys personer som siden forrige møte var tilskrevet med forespørsel om medlemskap, og som hadde svart positivt på dette. De fleste av disse var hjemmehørende i Kristiania og Danmark, men der var også en fra den Haag og en fra Stockholm. Medlemskontingenten ble satt til minimum kr. 3,- pr. år. Til dette møtet var det dessuten tegnet bidrag til klubben på til sammen kr. 375,- fra fem av byens forretningsdrivende. Derved var også et økonomisk fundament lagt for klubben.

En slik klubb måtte ha et eget emblem (i dag ville vi  ha kalt det logo), utført som medlemsdiplom og medlemsnål i sølv og emalje. Det ble tegnet vederlagtfritt av kunstneren Gerhard Munthe, som de kommende årene skulle ha mye med Bergen å gjøre, i form av den store utsmykningen av Håkonshallen. Som takk for hjelpen ble Munthe innvilget invitert medlemskap i klubben.

Det neste var å skaffe klubben et sett lover. Det skjedde allerede på det neste fellesmøtet mellom bestyrelsen og rådet den 21, april.

Følgende lover ble der vedtatt:

§1Holbergklubben vil fremme Interessen for Holberg, særlig i hans Fødeby.

§2Klubbens Anliggender ledes af en Bestyrelse paa 3 Medlemmer og et Raad paa 8 Medlemmer. Bestyrelse og Raad i Fællesmøde fordeler hvert Aar Pladserne som Formand, Viceformand og Sekretær mellem Bestyrelsens Medlemmer.

Formanden sammenkalder Raadet naar han finder det paakrævet eller naar det forlanges af mindst 4 Medlemmer af Raadet.

Hvert Aar udtræder efter Tur 1 Medlem af Bestyrelsen (de to første Gange ved Lodtrækning) og 4 Medlemmer af Raadet (den første Gang efter Lodtrækning).

§3Generalforsamling holdes hvert Aar i Regelen den 3die December. Den besætter hvert Aar ved Valg de ledige Pladse.

§4Nye Medlemmer, betalende saavel som indbudte, optages af Bestyrelsen og Raadet med en Pluralitet af mindst 8 Stemmer. De betalende Medlemmer yder mindst 3 Kroner i Aarskontingent eller 100 Kroner en Gang for alle. Hvert Medlem faar udlevert Medlemsdiplom.

§5Klubbens Arkiv, og hvad Klubben ellers maatte erhverve af Holbergiana, overdrages Holbergværelset i Bergens Museum.

Derved var klubben stiftet og vel etablert i byens kulturliv.

Klubbens karakter

Men hva var nå dette egentlig for en nyskapning? Stifterne var i stor grad hentet fra byens akademiske intelligensia og kulturelle elite. Omkring halvparten av dem hadde flyttet hit fra andre kanter av landet, og over halvparten tilhørte miljøet rundt Bergens Museum. Der var foreløpig lite teaterfolk, og først og fremst lite fra det bergenske handelspatriarkat, som tradisjonelt har vært sterkt representert også i byens kulturelle institusjoner. Dette bedret seg imidlertid etter hvert.

Dessuten fremgår det at klubben bevisst ikke ønsket å være en massebevegelse. Forskjellen mellom en forening der alle kan bli medlem, og en klubb der medlemskapet må innvilges, understrekes spesielt i protokollene. Hvert nytt medlem måtte først foreslåes av en som allerede var medlem, dessuten måtte vedkommende innvoteres med tre fjerdedels flertall av rådet. Den personlige kontakten medlemmene imellom, som man tydeligvis ønsket med en slik ordning, ble også understreket ved at medlemsantallet ble begrenset til 100, likt fordelt mellom utenbys og innenbys. Da man i 1912 sto i fare for å sprenge det "taket", utvidet man det under tvil til 120, men trengte aldri ytterligere utvidelse. Klubben fikk på denne måten en klar karakter av å være en forsamling av likesinnede venner.

På den annen side: Selv med sin eksklusivitet dekket klubben tydeligvis et behov, ikke bare for å minnes et bysbarn, som for lenge siden hadde fått betydning ut over landets grenser, og som vi kunne være stolt over. Klubben dekket også et behov som en kulturell og åndelig rugekasse. Mange av medlemmene var også medlem andre steder, Bergens Historiske Forening, Kunstforeningen, Harmonien, Det dramatiske Selskab. Men Holbergklubben var – og særlig ble – noe annet. Paradoksalt nok var den både mer snever i sin rekruttering, men også langt videre i sin tematikk, enn de andre. For Holbergklubben var intet kulturelt tema fremmed.

Den greide, i alle fall et stykke på vei, å kanalisere den nybrotsånd som gikk over landet ved inngangen til det forrige århundre. Mye var så nytt, teknologien erobret verden med elektrisiteten i spissen og dampen på full fres både på sjø og land, turismen blomstret, handelen blomstret, vi hadde fått vårt nye norske kongedømme, mange piler pekt steilt oppover.

Men hvor skulle alt dette ende? Kunne, teknologien, fremskrittet og darwinismen forklare alt? Noen fant dette for mekanisk og umenneskelig, og søkte innover i sjelelivet. Psykoanalysen stormet frem, folk fant tilflukt i nyspiritualistiske bevegelser, "the new age" var et begrep også da. Åndskampen bølget frem og tilbake.

Jeg tror ikke at Holbergklubben som sådan tok direkte del i alt dette, men jeg ønsker å karakterisere tiden og dens strømninger, og vise at nettopp den pionerstemning og det vidsyn som lå i tiden også føltes befordrende for en nyskapning som Holbergklubben. Det var et forum for frie åndsmennesker.

Klubbens virksomhet

De første oppgavene klubben kastet seg over var av en langt mer jordnær karakter. Det var f.eks. å få satt opp en minneplate ved Ludvig Holbergs fødested. Den tanken hadde vært oppe før, i regi av Fortidsminneforeningens lokalavdeling som hadde fått arkitekt Jens Z. Kjelland til å tegne den, uten kommunen hadde gått med på en finansiering. Nå foreslo klubben, støttet av foreningen, å tilby seg å finansiere produksjonen selv, mot at kommunen bekostet oppsettingen og det senere vedlikehold.

Kommunen gikk med på dette, og på Holbergs fødselsdag den 3. desember 1908, ble det satt opp en minneplakett i drevet kobber på det huset der man mente det holbergske hus også hadde stått. Samme aften var det festforestilling på teateret med to av Holbergs komedier, hvoretter det var festmiddag på Hotel Norge for Holbergklubbens medlemmer "med damer" (damene selv kunne selvsagt ikke være medlemmer). Dette innledet en fast tradisjon med Holberg-forestillinger 3. desember og etterfølgende festmiddag på Hotel Norge. Ved stiftelsesårets utgang oppgies at klubben har ca. 50 medlemmer.

Langt senere, i 1922, tok klubben initiativ til å få satt opp en tilsvarende plakett, denne gang i stein og tegnet av Christian Koren Wiberg, på grunnmuren til den gamle latinskolen, der Holberg i sin tid var elev. Den bygningen brant ned i 1702, men grunnmuren står der fortsatt og bærer nå den bygningen som ble bygget opp etter brannen, og som nå huser byens skolemuseum.

Klubben tok også opp en rekke andre virkeområder. I 1909 ble den nye teaterbygning ble tatt i bruk, med Holberg-forestilling som åpning. Samtidig la klubben ned krans ved Holberg-støtten, som for øvrig noen av medlemmene ønsket flyttet opp i parken foran den nye teaterbygningen. Forslaget vant imidlertid ikke frem.

Medlemsforedrag var en annen nærliggende sak. I juni 1909 kom til og med prof. Vilhelm Andersen ens ærend fra universitetet i København til Bergen for å holde en serie på fire foredrag med opplesninger fra Holbergs komedier. Som takk holdt klubben en overdådig fest for ham i Grand selskapslokaler (ikke de nåværende som først kom etter brannen i 1916). I 1914 kom Georg Brandes i et tilsvarende ærend.

Etter hvert fant klubben sin form, og vokste i antall og anseelse. Ved utgangen av 2. driftsår oppgies medlemsantallet til 75, fordelt med 44 innenbys og 31 utenbys boende. Og så skjer det, at også kvinner kommer inn blant de inviterte medlemmene, bl.a. blir både Arne og Hulda Garborg innvilget medlemskap. Videre utvides virksomheten med utgivelse av Holberg-relaterte skrifter, dels tekster som tidligere har vært fremført som foredrag, dels fortegnelser over innhold og tilvekst i Holberg-værelset på museet. Det var tydelig meningen at foredragene skulle utgies i småskrifter, men det kom bare ett slikt skrift. Slik sett viste søsterorganisasjonen i Danmark, Holbergsamfundet af 1922, som ble startet opp lenge etter Holbergklubben, seg som langt mer stabil i så henseende.

Men klubben bidro økonomisk til andre utgivelser av holbergiana, og fikk dessuten ansvaret for å kjøpe inn en viss årlig tilvekst av bøker til Holbergværelset, innen et avtalt beløp fastsatt av museet. Etter hvert kom således værelset til å inneholde en betydelig samling holbergiana – uten at noen vet i hvilken grad den faktisk ble brukt.

Klubben la i det hele tatt for dagen en voldsom aktivitet i løpet av sin første 8-10 års periode. Et inspirerende engasjement og overskudd lyser ut av hvert møtereferat og hver årsberetning. Mange ting får de til, mange ting får de ikke til, men engasjementet er der, diskusjonene på møtekveldene må ha gått høyt. Klubbens betydningen utad var kanskje ikke så målbar, den lå først og fremst i det at den var der. Dens medlemmer lot seg inspirere, tok med seg de holbergianske idealer ut i de andre fora der hver enkelt ferdes, og bidro derved til å humanisere samfunnet.

Tretthetstendenser – og en kraftanstrengelse

Men etter en slik feiende startperiode kommer gjerne en noe mindre aktiv periode. Allerede i 1916 begynte slitasjen å gjøre seg gjeldende hos flere av de mest sentrale drivkreftene. Ut over i 1920-årene forsterket denne tendensen seg og ble til motløshet over ikke å rekke med alt det en burde. Virksomheten fortsatte, bevares, men klubbens eget initiativ og pådriverkraft var svekket. Nå seilte en videre, dels av gammel vane, dels fordi andre instanser hadde kraft.

Noen jubileer hjalp på, bl.a. 200 års jubileet for utgivelsen av diktverket Peder Paars, og uroppførelsene til flere av komediene, men slike arrangementer ble stadig tyngre å få gjennomslag for.

En siste gedigen kraftanstrengelse kom i forbindelse med 250 års jubileet for Holbergs egen fødsel i 1934. Holbergklubben stilte seg i sentrum for begivenhetene, men en lang rekke andre instanser ble også trukket inn: Bergen kommune, Den nasjonale Scene, Musikkselskapet Harmonien, Postverket, Norges Statsbaner, Norsk Rikskringkastning, flere departementer, m.fl. Representanter for en lang rekke innenlands og utenlands instanser ble invitert: Stortinget, Kirkedepartementet, Utenriksdepartementet, Regjeringen, Kongehuset, Universitetet (i Oslo), en rekke teatre og forfatterfora, samt tilsvarende representanter fra de andre nordiske land. NSB innvilget gratis reise i Norge for alle de utenlandske gjester, og halv pris for alle de innenlandske gjester. Postverket ga ut eget frimerke. De fleste gjester kom dagen før og ble til dagen etter.

Programmet for selve dagen, mandag 3. desember,

omfattet i  korthet:

kl. 08.30

Bekransning av Holbergstatuen

kl. 11.45

Åpning av minneutstilling i Det gamle Teater

kl. 12.30

Minnehøytidlighet i Det gamle Teater

kl. 14.00

Regjeringens lunsj for de tilreisende gjester

kl. 18.00

Fakkeltog avsluttet av musikk

kl. 19.30

Festforestilling «Den stundesløse» på Den nasjonale Scene

I tillegg foregikk en rekke mindre arrangementer i mer uformell regi. Bl.a. ble også «Erasmus Montanus» spilt på Ole Bull Teater.

Dette ble et kjempearrangement, og fra de bevarte beretninger, har man inntrykk av at hele byen sto på hodet, omtrent som da Holbergstatuen ble avslørt 50 år tidligere. I Holbergklubbens beretninger får man inntrykk av at det var klubben som sto for det hele, men virkeligheten var vel, at de samme menneskene som sto sentralt i klubben også ofte sto sentralt i andre av instansene bak jubileumsfeiringen. Det er derfor et skjønnsspørsmål hvem de representerte.

Etter denne voldsomme utladningen gikk klubben inn i en særdeles passiv periode, selv om den formelt sett fortsatte sin virksomhet i enda 20-25 år til. En av de sakene som fremdeles beskjeftiget klubbens styre, var kommunens skjøtsel rundt Mareminehollet i Rothaugen. Det var en gjenganger, og har også vært det siden.

Så stilner virksomheten helt av, og vi kan knapt lenger si av klubben eksisterer.

En ny glød – som også dabbet av

Først i 1980 begynte interessen for Holberg igjen å våkne i Bergen. Riktig nok hadde tegneklubben Det Glade Bergen siden 1960 -årene årlig bekranset hans statue på nasjonaldagen, og teateret fortsatte med Holbergforestillinger sånn dann og vann, men i Holbergklubbens regi foregikk der intet.

Men den 3. desember 1980 startet den spede begynnelsen til den nye æra. En engere krets fra tegneklubben, teateret og universitetet la ned krans ved Holbergs fødested, og skuespiller Rolf Berntzen holdt dagens tale. Noe senere ble et interimsstyre nedsatt med Berntzen som formann, og den 3. desember 1981 ble Holbergklubben nykonstituert i et møte i Rasmus Meyers samlinger, med et styre bestående av Rolf Berntzen (formann), Berit Erbe, Johan Henrik Bollmann, Alf H. Madsen og Halfdan Wiberg. Berit Erbe holt også kveldens foredrag om "Holberg og skuespillerne".

Til tross for denne nye glød, ser det ut til å ha gått to år før neste skritt ble tatt, i form av et nytt medlemsmøte den 3. desember 1983, den gang i Audun Hetlands atelier på Bryggen. Her kom det ikke mindre enn tre foredrag av henholdsvis Johs. Lunde, Arnljot Strømme Svendsen og Berit Erbe. Dessuten ble alle disse tre foredragene, sammen med foredraget av Berit Erbe to år tidligere, gitt ut som "Holbergklubbens smaaskrifter nr. 2". Det første heftet var som nevnt kommet ut allerede i 1910, og inneholdt de første foredrag i klubbens regi. Meningen var åpenbart at alle foredrag etter hvert skulle publiseres regelmessig på denne måten, men det skjedde altså ikke.

Heftet nr. 2 fra jubileumsåret 1984 inneholder også en fortegnelse over klubbens daværende medlemmer, og en nedfotografert Holberg-kalender, som F. Beyer AS det året ga ut til sine venner og forretningsforbindelser. Kalenderen ble utarbeidet av det holbergianske miljø innen tegneklubben Det glade Bergen, men kalendariet ble ikke godkjent av Almanakkforlaget. Grunnen var at det her var satt inn fire ekstra fridager i året: 28. januar (Holbergs dødsdag), 10. mars (Holbergklubbens opprettelse), 3. mai (Nordnæs Batallions opprettelse) og 3. desember (Holbergs fødselsdag).

Selve feiringen av Ludvig Holbergs 300 års jubileum i hele 1984 befordret selvsagt et kraftig oppsving for alle Holberg-relaterte miljøer i Bergen. Selve begivenhetene foregikk likevel for det meste på andre arenaer enn i Holbergklubbens regi, evt. med klubben som støttespiller. Dessuten falt feiringen sammen med at Rolf Berntzens kone, skuespiller Karin Simonæs, ble syk og døde. Derved ble også han satt mye ut av spill, som hadde vært frontfiguren i klubbens nyetablering.

Ser vi på medlemstallet var det likevel voksende ennå i flere år. Ved nyetableringen i desember 1981 hadde det vært 36 medlemmer som betalte kontingent (for 1982). Dette tallet steg til 135 medlemmer i 1988, men derfra har medlemstallet gått nedover igjen. Siste gang det ble registrert kontingentinngang, var i 1992, da klubben fikk inn kontingenter fra 5 personer. Klubbens siste ordinære medlemsmøte fant sted på Stranges stiftelse 12. mars samme år med 21 medlemmer til stede. Programmet besto av en orientering om husets historie av Lotte Schønfelder og en orientering om klubbens historie av Arnljot Strømme Svendsen. Sistnevnte hadde da overtatt som formann.

Dessuten var klubbens medlemmer invitert av Bergen kommune til avsløringen av Leon Roalds to bronserelieffer i Henriks og Pernilles hager på baksiden av Holberg Hotell den 3. desember 1995. Dette var – så vidt vites – det siste arrangement der klubben blir nevnt som sådan.

Veien videre

Siden har det vært markert to Holberg-jubileer i Bergen, uten at Holbergklubben har vært involvert. Det første var 250 års markeringen av Holbergs død 28. januar 1754. Det var et felles arrangement med Sydvestsjællands Museum i Sorø, der Holbergs sarkofag står i klosterkirken. De hadde sin del av arrangementet rundt selve dødsdagen og ut over våren 2004, mens krefter her i Bergen gjennomførte vår del av arrangementet på høstparten, frem mot Holbergs fødselsdag i desember, med bl.a. utstilling, foredrag og konserter. Dessuten ble de aller første Holberg-prisene også utdelt da.

Det neste Holberg-jubileet var markeringen av hans 325 års fødselsdag i fjor. Da hadde også Holbergmuseet blitt etablert året før, som en permanent del av Bergen Skolemuseum i den gamle latinskolen. Dette gjør at Holberg-interessen her i byen gjerne har samlet seg rundt dette museet. For en økende Holberg-interesse kan helt tydelig spores, fra skolemuseet (som er en del av Bymuseet i Bergen), fra teateret, fra flere institutter ved universitetet, og ikke minst fra Det nyttige Selskab, som har finansiert mye av virksomheten de siste årene.

Nevnes må også de Holberg-dagene som Grieg-akademiet har hatt i en god del år nå, lagt til tiden rundt begynnelsen av desember. De har på mange måter levet sitt eget liv med musikeren Ludvig Holberg i sentrum, men har også omfattet tilgrensende emner.

Spørsmålet er nå om vi skal fortsette hver for os, eller om disse forskjellige instanser kan se sin virksomhet i sammenheng. Den felles interessen er der, initiativene er der, kontakten er der. Og jeg vil tro vi kommer lenger dersom kontakten kan brukes til å koordinere hverandres initiativer inn i et interessefellesskap, og jeg ser ikke noe bedre fellesskap enn Holbergklubben til dette. Selv om historien om den er full av ups and downs, mener jeg den fortsatt bærer i seg et potensiale til å kunne være det stabiliserende forum for de kommende Holberg-bestreblsene i Bergen.